Hvert år holdes det valg i vårt land til føderale strukturer, regionale, distriktslige og kommunale selvstyreorganer. Kandidater for varamedlemmer arrangerer møter med velgere, lover et bedre liv, og påpeker manglene ved det eksisterende regimet. Hver av dem annonserer seg selv, sine egne ideer, sin egen politiske strøm. I publikasjonen nedenfor vil vi snakke om hva valgkampkamp er.
Politisk reklame
Mennesker som står for selvstyre er interessert i endelig suksess. For å bli valgt, er det nødvendig å erklære seg offentlig. Derfor kan de nominerte ikke klare seg uten politisk reklame. Men som vi vet fra økonomiens gang, er reklame alltid subjektiv. Det er ikke den endelige sannheten og overdriver ofte politikernes prestasjoner og utsetter den for velgerne i et ideelt, positivt lys. Informasjon om deg selv kan imidlertid offentliggjøres ikke bare gjennom politisk reklame. Agitasjon og propaganda bestemmer den nominerte handlingen mest nøyaktig. Hva er forskjellen mellom disse konseptene?
agitasjon
Kampanje er en del av reklamekampanjen. Agitasjon er innvirkningen på massene gjennom informasjon. Hensikten er et forsøk på å endre velgernes oppførsel. Kandidaten eller hans fullmakter agiterer befolkningen til å komme til valglokalet og avgi sine stemmer til en bestemt person. Imidlertid er de moderne velgerne i Russland for passive. For å få folk til å komme til valgurnene er det nødvendig å gjøre alt for å gjennomføre en effektiv valgkamp.
Agitasjon er en systemisk prosess. Kandidaten vil ikke være i stand til å nå og interessere hele velgerne samtidig. Han må til de territorielle valglokalene og utføre målrettet arbeid der. Derfor er den nominerte i valgkampen hjulpet av en hel gruppe spesialtrente. Både kampanjens hovedkvarter og den nominerte jobber for å oppnå ett spesifikt mål.
ideologi
Som vi allerede har sagt, er kampanjen til en kandidat ofte rettet mot å endre velgerenes oppførsel. Målet er å tiltrekke seg så mange velgere som mulig for å få det nødvendige antall stemmer i valget. Det mest effektive verktøyet for å nå målet er ideologi. Av ideologiske grunner velger den nominerte et lag på sitt hovedkvarter. Ideologi kan tjene som metodologisk grunnlag for agitasjon eller propaganda. På ideologisk grunn rally folk på jakt etter supportere og tilhengere. Statsvitere sier at både i agitasjon og propaganda er ideologi det ledende leddet, en slags overbygning. Dette fenomenet er basert på velgernes åndelighet og bevissthet.
propaganda
Så vi fant ut at kampanje er en bevisst innvirkning på velgerne for å endre deres atferdsnormer. Derimot forfølger propaganda et dypere mål: Den er rettet mot å endre velgerenes bevissthet. Hvis kampanjen finner sted rett før valget, unntatt den såkalte stillhetsdagen - den siste dagen på avstemningskveld, er propaganda mer bredt basert. Et forsøk på å endre massenes bevissthet, for å tiltrekke dem til en bestemt politisk trend, er rettet mot et langsiktig perspektiv.I ethvert påfølgende valg kan representanter for en politisk forening således få nye støttespillere.
Propagandaspredning
Hvis kampanjer før valg gjennomføres på personlige møter med velgere, ved å distribuere brosjyrer, annonsere brosjyrer, henge bannere i gatene, dekker propaganda, som regel, målrettet alle eksisterende medier. TV, trykte medier, så vel som internettportaler er fulle av informasjon som kan infiltrere massenes bevissthet.
Mennesker som driver propagandaarbeid i kampanjens hovedkvarter er tilknyttet kandidaten med lignende ideologiske interesser. De må imidlertid riktig forstå massenes oppførsel, prøve å forutsi valg av trinn for velgerne, være i stand til å analysere informasjon, behandle og forstå de mottatte dataene, riktig innføre visse politiske stemninger i hodet til mennesker. Som du ser, er slikt arbeid utenfor kraften til en mann fra gaten. Dette gjøres av spesialtrente personer.
Propaganda, så vel som agitasjon, er et systemisk arbeid. Det er verdt å merke seg at prosessen fungerer mye mer effektivt hvis den er sentralisert og systematisert. Konsistens kan manifestere seg på forskjellige nivåer, men propaganda, som klarte å påvirke ikke bare intellektet til mennesker, men også deres vilje og følelser, anses for å være den mest effektive. Med andre ord, alle områder av menneskelig bevissthet må påvirkes.
konklusjon
Begge prosessene beskrevet av oss er rettet mot å oppnå spesifikke politiske mål, begge er drevet av ideologi. Både propaganda og agitasjon er systemisk, de fungerer som et teoretisk og metodisk grunnlag for massenes stemning. De kombinerer de åndelige og praktiske komponentene og er koblinger i en prosess (politisk reklame). Denne prosessen er fokusert på å endre oppførsel (agitasjon) og bevissthet (propaganda) hos velgerne.
