Et av prinsippene i straffesaksbehandlingen er formodningen om uskyld. På lovgivningsnivå er det nedfelt i grunnloven artikkel 49 og Art. 14 Straffeprosesskode. Vurder innholdet. 
Formodning om uskyld
hvordan etablerer kunst. 14 Straffeprosesskode, anerkjennes motivet for en straffbar handling som ikke skyldig før hans skyld er bevist på den måten som er foreskrevet i prosesslovgivning. Det fastlagte faktumet om en persons engasjement i handlingen, bør registreres i domstolen, som trådte i kraft.
Anklaget / mistenkt i henhold til bestemmelsene h. 2 ss. 14 Straffeprosesskodeskal ikke bevise uskyld. Denne byrden, så vel som plikten til å tilbakevise argumentene som er fremmet til forsvar for emnet, hviler på påtalemyndigheten.
Hvordan klarer h. 3 ss. 14 Straffeprosesskodeenhver tvil om involvering av emnet i handlingen, som ikke kan elimineres på den måten som er foreskrevet i prosesslovgivningen, blir tolket til fordel for ham.
Del 4 av normen forbyr straffeutmålinger på grunnlag av forutsetninger.
Art. 14 Straffeprosesskode med kommentarer
Essensen av uskyldspresumsjonen er å overholde regelen, som som standard fastslår antagelsen om at en person er uskyldig i en forbrytelse, med mindre annet er bevist. Dessuten kan sannsynligheten være både høy og nær null.
Formodningen anses som en antakelse om konkrete fakta. Følgelig kan det være både avgjørende og disponerende. I alle fall er det imidlertid et juridisk faktum. 
Etablering skyld
Prinsipp nedfelt Art. 14 Straffeprosesskodeer betinget inndelt i 3 forutsetninger. Den første og nøkkelen er antagelsen om at personen er uskyldig inntil det er bevist noe annet. Samtidig bør innbyggerens involvering etableres på den måten som er foreskrevet i loven.
I avgjørelser som ble avsagt under saksgangen overfor en bestemt tiltalte, har retten ikke rett til å bruke språk som indikerer andre personers skyld. Som forklart i resolusjonen fra Forsvaret plenum nr. 1 fra 1996, er det dessuten nødvendig å ta en prosessuell avgjørelse om innbyggerens involvering i forbrytelsen og reflektere den i dommen når man vurderer saken. I dette tilfellet vil personens skyld bli vurdert fastlagt etter avgjørelsens ikrafttredelse.
Begrenset prinsipp
Det finner sted ved avslutning av saken / påtalemyndigheten på grunn av ikke-rehabiliterende omstendigheter. Disse inkluderer spesielt:
- Utløp av foreldelsesperiodene.
- Den siktedes / mistenkte død, med mindre fortsettelsen av saksgangen er nødvendig for rehabilitering av personen.
- Amnesty.
- Forsoning av partene.
- Unnlatelse av å nå den alderen hvor motivet kan bli tiltalt etter straffeloven.
- Aktiv anger.
Personer som er mistenkt / anklaget for handlinger innrømmer skyld i slike tilfeller og har ingen rett til rehabilitering. På samme tid, som antydet i plenumavgjørelsen fra den konstitusjonelle domstolen i Den Russiske Føderasjon nr. 18 av 1996, kan ikke avgjørelsen om å henlegge saken erstatte dommen som er pålagt av retten. Følgelig anerkjennes ikke dette dokumentet som en handling som fastslår involvering av emnet i en ulovlig handling i betydningen bestemmelsene i grunnloven artikkel 49. 
I mellomtiden blir avskjedigelsen av saken på grunn av en endring i situasjonen, selv om den sørger for løslatelse av innbyggeren fra ansvar og straff, i praksis ansett som en uttalelse om at han begikk en forbrytelse basert på materialene i etterforskningen. Følgelig gir ikke opphør av produksjonen rehabilitering, det vil si spørsmålet om involvering av en person forblir åpent.
I denne forbindelse kan vi konkludere med at formodningen, fastlagt i Art. 14 Straffeprosesskode, fullstendig gyldig bare i tilfelle skyldbevis av retten som tar den relevante avgjørelsen i form av en dom. Den viktigste bestemmelsen i prinsippet er derfor faktum om anerkjennelse av innbyggerens involvering i rettsmøtet.
nyanser
Hvis det ble ilagt en skyldig dom som konstaterer skylden til en person med brudd på jurisdiksjonsreglene, rettigheter til forsvar, normene i CPC, ikke i domstolens sammensetning, er også formodningen begrenset. En statsborger i slike tilfeller kan imidlertid ikke anses skyldig.
Dommens rettskraft
Dette er et annet element i prinsippet gitt i Art. 14 Straffeprosesskode.
Ikrafttredelsen av en dom er referert til i del 1 av artikkel 390 i koden. I henhold til normen trer vedtaket i kraft ved slutten av den tildelte fristen - 10 dager. Følgelig, 10 dager etter at den endelige dommen er avsagt, blir borgeren offisielt skyldig i forbrytelsen. Følgelig er driften av prinsippet nedfelt i Art. 14 Straffeprosesskodeavsluttes.
Viktig poeng
Det må sies at bestemmelsene i artikkel 14 nr. 1 også blir brukt i tilfeller der det tas et tiltak for tilbakeholdenhet til en borger - plassering i varetekt. I tillegg gjelder formodningen situasjoner der spørsmålet om utlevering av en borger for påtale mot ham avgjøres. 
Forklaringer om dette spørsmålet er gitt i resolusjonen fra Forsvarets plenum nr. 11 fra 2012. Dokumentet indikerer spesielt at retten ikke kan forhåndsbestemme spørsmålet om innbyggerens involvering / ikke-involvering i en handling som det er gitt en anmodning om utlevering eller av de rettshåndhevende organer i Den russiske føderasjonen mottatt en slik forespørsel.
Bevisplikt
Bestemmelsene i artikkel 14 nr. 2 kan gjelde både individuelt og samlet. I tilfelle brudd på noen av dem, skal imidlertid en dom eller annen prosessuell handling (avgjørelse), som ble vedtatt i forbehandlingsstadiet av saksgangen, anerkjennes ulovlig.
Plikten til å bevise uskyld forutsetter fullstendig monopol på påtalemyndigheten og forsvaret. Bevisbyrden stammer fra bestemmelsene i artikkel 6 i straffeprosesskodeksen, samt fra prinsippet om offentliggjøring av saksgang.
Plikten til å bevise uskyld fører til flere særskilte bestemmelser som er nedfelt i prosesslovgivning.
For eksempel, slik artikkel 46 slår fast (paragraf 4 nr. 2), kan den mistenkte nekte å gi forklaringer og vitneforklaringer, og den siktede i kraft av 3 punkt 4 i en del av art. 47 - for å vitne.
Vitnet kan ikke vitne mot seg selv, nære slektninger, mann / kone. 
Disse bestemmelsene indikerer at antagelsen om uskyld er grunnlaget for avslag på den faktiske formodningen i en rekke tilfeller. På et hotellrom ble det for eksempel funnet at en person hadde en pakke med narkotiske stoffer. Det kan antas at han tilhører denne enheten, og ikke til en annen statsborger som tidligere okkuperte det samme tallet, eller at han ble plantet av noen. I alle fall, med å kreve at dette emnet skal uttrykke sin egen versjon av utseendet til medikamenter, basert på det eller på hans avslag på å gi forklaringer, vil konklusjoner om involvering i menneskehandel av slike stoffer bli sett på som et brudd på prinsippet gitt i art. 14 Straffeprosesskode.
Tviler på personens involvering i handlingen
De er nevnt i del 3 av artikkelen 14 Straffeprosesskode. All tvil som oppstår i løpet av saksgangen, må løses på den måte som er fastsatt i prosesslovgivningen. Spesielt handler det om etterforskning og andre tiltak. 
Plikten til å eliminere all tvil om omstendighetene i saken hviler på påtalemyndigheten. I dette tilfellet er domstolen i prosessen med å fatte en slik eller den avgjørelsen forpliktet til å avklare alle disse motsetningene og gi dem en forsvarlig juridisk vurdering.