Det europeiske økonomiske området (EØS) ble opprettet 1. januar 1994 for å integrere ikke-EU-land. Faktisk var avtalen rettet mot å skape et indre indre marked, inkludert EU-markedet og markedene i fire stater i European Free Trade Association (EFTA).
Hva er EØS
Målet med å skape det europeiske økonomiske området er å organisere et indre innenlandske marked der arbeidskraft, produksjon og investeringer kan bevege seg fritt.
Landene ble enige om å samarbeide om forskning, utdanning og kultur, sosialpolitikk, miljøvern og forbrukerbeskyttelse. Land som tilhører EØS, får faktisk de samme rettighetene som medlemmer av Den europeiske union, bortsett fra deltakelse i felleseuropeiske styringsorganer og utvikling av felles politikk på forskjellige aktivitetsfelt. Det er også begrensninger på arbeid i fiske- og landbruksnæringen. Og borgere og økonomiske enheter er garantert like rettigheter i et indre marked.
Loven er en for alle
Når de slutter seg til Det europeiske økonomiske området, må land bringe nasjonal lovgivning i tråd med europeisk lovgivning, når det gjelder å respektere forbrukerrettigheter, drive forretning, sosial beskyttelse, miljøvern og til dels arbeidsrett. Endringene dekker ikke jordbruk, for da måtte de bli med på tilskuddsprogrammer, som Norge og Island praktisk talt ikke har, på grunn av klimatiske forhold, og Liechtenstein er et lite land.
De skandinaviske landene sluttet seg heller ikke til de generelle fiskereglene, for da måtte de tildele kvoter for fiske til andre land i ett økonomisk område.
Ledelse og regulering
Aktivitetene i Det europeiske økonomiske området styres av følgende strukturer.
- Rådet er hovedorganet som tar politiske beslutninger og gir generelle anbefalinger. Det inkluderer medlemmer av EU-rådet, EU-kommisjonen og en representant fra hvert land.
- Et felles utvalg som møtes to ganger i året for å regulere forholdet mellom land som er del av et indre marked. Han er ansvarlig for å overholde reglene i det innenlandske markedet.
- Det rådgivende utvalget, som inkluderer medlemmer av EUs økonomiske og sosiale komité, medlemmer av EFTAs rådgivende utvalg. Engasjert i utviklingen av forslag og anbefalinger.
- Felles parlamentarisk komité - er et diskusjonsforum.
EU-domstolen brukes for EU-medlemmer, og for EFTA-landene er Domstolen European Free Trade Association. Det er han som regulerer handlingene til medlemmene sine i forhold til deres forpliktelser.
Noen ansvarsområder
Landene i Det europeiske økonomiske området som ikke er medlem av EU, finansierer utviklingen av et felles marked. Liechtenstein, Norge og Island bidro med over 1,3 milliarder dollar over fem år. Midlene ble brukt til å finansiere prosjekter i 15 land i Sentral- og Sør-Europa. Oppgjør mellom land helt fra begynnelsen var basert på en avtale om det europeiske valutasystemet, først i EPE - europeiske regningsenheter, deretter i ecu, og siden 1999 - i euro. Alle produkter produsert i EØS må være merket med CE-merket, som lar deg fritt flytte og selge produkter på hjemmemarkedet.
Markedsdeltakere
Det europeiske økonomiske området inkluderer 31 land: 28 land i Den europeiske union og tre EFTA-land - Norge, Island og Liechtenstein. Innbyggere og bedrifter i europeiske mikrostater: San Marino, Andorra, Monaco og Vatikanet, kan arbeide i et enkelt marked med noen begrensninger. Sveits er formelt ikke medlem av EØS, men har en rekke bilaterale avtaler med EU og nyter alle fordelene ved et indre marked.
Sveits, som er medlem av European Free Trade Association, ble ikke med i EØS sammen med alle andre land i foreningen på grunn av at innbyggerne stemte mot den i en folkeavstemning. Hovedårsaken var motviljen mot å gi fri tilgang til arbeidskraft fra andre land. Sveits har fortsatt å være det eneste landet på hjemmemarkedet som arbeider der borgere i andre EØS-land må få spesiell tillatelse.
To enkeltmarkeder
Borte er dagene da ideen om et enkelt europeisk økonomisk rom fra Lisboa til Vladivostok for alvor ble diskutert. Enhetingen av Det europeiske økonomiske området og Russland i overskuelig fremtid forventes ikke. I mellomtiden er EØS-land Russlands største økonomiske partner. Over 50% av russisk eksport leveres til det indre europeiske markedet. Siden 80% av eksporten er hydrokarboner og kjemiske produkter med lav merverdi, som ikke er tollpliktig, trenger landet vårt praktisk talt ikke en frihandelssone med EØS. Etter opprettelsen av et enkelt økonomisk rom av Russland, Hviterussland og Kasakhstan - Det Eurasiske Økonomiske Fellesskap - eksisterer nå to frie markeder: Eurasisk og europeisk.