Min venn ble nylig 43 år gammel. Samtidig er hun ganske en aktiv, effektiv og munter person. Hun oppnådde alt hun drømte om. Hun har en god jobb med stabil inntjening, datter-student, men bare, akk, i det personlige livet, er ikke alt så rosenrødt. Hun har lenge blitt skilt fra mannen sin. Seriøst forhold var ikke mer og nei. Hun snakket en gang om et av forsøkene på å arrangere sitt personlige liv i selskapet vårt. Detaljer er som følger.
Ferieromanse
Jeg forstår at det på min alder ikke er lett å finne en mann, men jeg mister ikke hjertet og slår ikke på noen. Som bare ikke kom på min måte. Selv svindlerne som håpet å avle en ensom førti år gammel kvinne. Heldigvis har jeg et hode på skuldrene, og jeg er ikke vant til å bli lurt.
Jeg er en veldig enkel og omgjengelig person som ikke kommer i lommen for et ord. Bokstavelig talt fra skolen, har jeg utviklet evnen til å få på plass og svare på magesekken til menn. Bare nylig, i sør ved sjøen, skjedde det en interessant historie med meg. Det var da jeg møtte en viss romer, som vil bli diskutert videre.
Romanen var veldig høflig og gjorde et godt inntrykk.
Han kom bort til meg da jeg sakte gikk langs promenaden. Romanen var en kjekk ung mann. Vi snakket, og det virket på meg som om han var en ganske utviklet og hyggelig mann.
Roman var veldig interessert i meg om arbeidet mitt, som til å begynne med ikke virket noe mistenkelig. Han hørte på de forskjellige historiene mine, og skjulte ikke interessen for meg. Generelt gjorde han sitt beste for å virke for meg som en oppmerksom person.
Veldig snart ringte han resolutt til en restaurant, og før han la seg, sendte han til og med et par sms med kjærlighetserklæringer.
Dagen etter spiste vi middag på en god restaurant. Romanen oppførte seg som en høflig herre. Vi hadde det gøy å snakke, og mannen snakket om virksomheten sin, som ifølge ham beveger seg veldig vellykket. Han glemte heller ikke å skryte av en dyr villa og bil.
Romanen var slett ikke det han hevdet å være
Det virket litt rart for meg at han demonstrerte formuen på en slik måte, men bestemte seg for å ikke ta hensyn til den. Tross alt inviterte Roman meg selv hit til middag, og jeg forventet ikke at jeg måtte betale for oppvasken. Så mest sannsynlig handler alle gigoloer. På første dato sjekker de om det er mulig å avle denne kvinnen for penger.
I det øyeblikket, da det allerede var nødvendig å betale for ordren, fanget Roman seg og sa at han angivelig hadde glemt lommeboken hjemme. Og jeg skjønte at jeg tilfeldigvis fikk en skikkelig gigolo.
I prinsippet er dette ikke rart. Jeg er en kvinne som ikke er fattig, jeg kler meg godt, bruker smykker og passer på meg selv. Det var tilsynelatende derfor Roman valgte meg som en fremtidig sponsor. Han håpet antagelig at jeg ikke ville lage en skandale i restauranten og bare stille regningen. Men der var det.
Jeg var ikke en redd dusin
Jeg tok resolutt tak i kompanjongens smarttelefon, som lå på bordet, og overrakte den til servitøren og sa at mannen min ikke har noe å betale for mat, og at han derfor forlater telefonen her en stund til vi kommer hjem for penger.
Roman følte seg umiddelbart flau, mumlet noe og straks dro ut et kredittkort fra lommen.
Jeg sa øyeblikkelig farvel til ham, og på denne lappen ble vi skilt for alltid.
Jeg husker fremdeles med latter den historien. Det er ikke for ingenting at de sier at selv en gammel kvinne tilfeldigvis er en rip-off. Romanen var ikke så smart som han trodde.
Jeg sender så unge damer umiddelbart, langt og lenge, uten noen angrer. Og det gjør ingen forskjell at hun har en sexy figur, høyere utdanning osv. Å finne et annet, mer beskjedent, er ikke et problem.
Dernest - en mann etter en kvinne, kalt en date i en restaurant. Oppmerksomhet - han ringte, hun løp ikke etter ham! Hvorfor skulle hun løpe for å betale for seg selv, men samtidig for ham ??
Så blandet de alt sammen - kvinner elsker å sluke på andres bekostning! Vi er alltid sultne!
Det er en uuttalt regel (eller rettere sagt, to))))
Vi møttes kort, på Internett, en kvinne kan betale for seg selv (men ikke for ham !!!), og det er lurt å bestille noe rent symbolsk (en kopp kaffe). Vel, hvis en mann ikke kan betale henne (200 rubler, er det ikke nødvendig å gå til den dyreste restauranten), så er tvil om hans sympati for deg.
Den andre. Du passer på en kvinne, du liker henne, skaffer henne en date, og så skriker du at du må betale alt til halvparten. Før henne i det minste til McDonald's, det viktigste er å trekke jentens ordre) som ikke burde være en million euro)
Det er alt. Og hva? Likte du jenta, og mannen er ikke klar til å betale for sin kake / kopp kaffe? Hvordan vil han da kjøpe en ring, eller går den nå av? Unormalt hos menn har blitt en filosofi.
For øvrig, i et forhold, hvis du ikke har penger, vil jenta betale for to filmer / kafeer / dagligvarer, og du vil betrakte alt som en krone. skam