I samsvar med Art. 39 Straffeprosesskode av 06.06.2015. Under ledelse av etterforskningsmyndigheten må du forstå tjenestemannen som leder denne eller den undersøkende enheten. Det er viktig å merke seg at dette inkluderer hans stedfortreder. Hva er funksjonene til ledelsen for etterforskningsmyndigheten? Hvilke rettigheter har han? Hvor alvorlige er ansvarsområdene? Denne artikkelen diskuterer i detalj Art. 39 Straffeprosesskode med kommentarer (2016).
Maktene til ledelsen for den undersøkende myndighet
Til å begynne med, vil det være tilrådelig å vurdere kreftene som ledelsen til den etterforskende myndighet. Så strengt i henhold til gjeldende art. 39 i den russiske føderasjonens straffeprosesskode som endret, er han autorisert:
- Å gi instruksjoner for den foreløpige undersøkelsen til flere eller en etterforsker. I tillegg har han rett til å gripe fra en og overføre denne eller den saken til en annen etterforsker. I dette tilfellet er det veldig viktig at det foreligger visse overføringsbetingelser som er bindende. Du må vite at ledelsen for etterforskningsmyndigheten har den absolutte rett til å danne en etterforskningsgruppe, endre sammensetning eller godta en straffesak for egen produksjon.
- For å verifisere materialet i straffesaken eller verifiseringsdataene i varselet om forbrytelsen. I samsvar med art. 39 i straffeprosesskodeksen, er lederskapet for etterforskningsmyndigheten fullmakt til å inndra urimelige eller ulovlige avgjørelser fra etterforskeren.
- Gi etterforskeren instruksjoner om retningen på etterforskningen, utførelsen av visse etterforskningsoperasjoner, involvering av en bestemt person som den siktede, valget av et forebyggende tiltak mot den siktede eller mistenkte, omfanget av siktelsen og kvalifiseringen av forbrytelsen. Du må vite at ledelsen for etterforskningsmyndigheten personlig kan studere meldingene relatert til forbrytelsen, samt delta i verifiseringen av dem.
Ytterligere myndighet
I tillegg til ovennevnte krefter fra ledelsen for etterforskningsorganet, vil det være lurt å sende inn følgende elementer, dannet strengt i samsvar med Art. 38, 39 Straffeprosesskode:
- Ledelsen for etterforskningsmyndigheten har rett til å gi samtykke til å innlede, før domstolenes behandling av saken, en søknad om forlengelse, valg, noen endring eller absolutt kansellering av det forebyggende tiltaket eller annen saksbehandling som er tillatt i samsvar med rettsavgjørelsen. I tillegg er det tillagt full rett til å foreta personlig avhør i forhold til siktede eller mistenkte, med unntak av å ta saken til sin egen saksbehandling under behandlingen av saken knyttet til å gi samtykke til etterforskeren angående igangsetting av nevnte begjæring før saken åpnes i retten.
- I samsvar med Art. 39 Straffeprosesskode med de siste endringene lederen av etterforskningsmyndigheten er gitt fullmakt til å gi tillatelse til anklager som anses erklært for etterforskeren, samt for hans anerkjennelser.
- Det kan fjerne etterforskeren fullstendig når det gjelder å fortsette sin etterforskning når den andre bryter regler og krav i gjeldende kode.
- Lederen har rett til å kansellere urimelige eller helt ulovlige avgjørelser fra en lavere person på den måten som er fastsatt i gjeldende kode.
- I samsvar med Art. 39 Straffeprosesskode han kan forlenge perioden med den foreløpige etterforskningen i forhold til en forbrytelse.
- Lederen for etterforskningsmyndigheten har fullmakt til å godkjenne etterforskerens resolusjon om avslutning av saksbehandling relatert til en spesiell straffesak, så vel som når det gjelder beskyttelse av staten.
Hvilke andre krefter har hodet?
I samsvar med Art. 39 Straffeprosesskode Lederen for etterforskningsmyndigheten har følgende krefter:
- Bekreftelse av eget samtykke til etterforskeren som gjennomførte den foreløpige etterforskningen i forhold til en spesifikk straffesak for å anke aktors avgjørelse truffet i henhold til paragraf 2 i første del av artikkel 221 i gjeldende kode, på den måten som ble fastsatt av fjerde del av artikkel 221 i gjeldende kode.
- Retur av sak til etterforskeren med egne instrukser om fremstilling av en etterforskning av tilleggskarakter.
- på Art. 39 Straffeprosesskode lederen av etterforskningsmyndigheten må utøve andre krefter som er fastsatt i denne koden.
Artikkel 39 paragraf 2 og 3 i straffeprosessloven
På det nåværende stadiet av lovutviklingen er lederskapet for etterforskningsmyndigheten tildelt den absolutte rett til å sette i gang en ny sak på den måten som er foreskrevet i gjeldende kode, til å akseptere en straffesak i sin egen saksgang, samt å foreta en foreløpig etterforskning i sin helhet. Videre har han fullmakt fra lederen for etterforskningsgruppen eller etterforskeren, som forutsatt i art. 39 Straffeprosesskode.
Det er verdt å merke seg at instruksjonene fra den aktuelle tjenestemannen angående straffesaken er gitt skriftlig. De er bindende for etterforskeren. Det er interessant å vite at disse instruksjonene kan påklages direkte til sjefen for en høyere undersøkelsesstruktur. Denne anken suspenderer imidlertid ikke implementeringen av instruksjonene. Unntaket er tilfeller der de forholder seg til beslag og videre overføring av straffesaken til en annen etterforsker, involvering av personen som siktede, omfanget av siktelsen, kvalifikasjonen av forbrytelsen, valg av et tiltak for tilbakeholdenhet, utførelse av etterforskningsoperasjoner (kun tillatt etter avgjørelse fra rettsmyndighetene), samt retningen på saken til rettsvesenet eller dens avslutning. I dette tilfellet har etterforskeren den absolutte rett til å fremlegge straffesaksmateriell og en skriftlig innvending mot instruksjonene fra sin nærmeste tilsynsfører til ledelsen for den høyere etterforskningsmyndighet i samsvar med Art. 39 Straffeprosesskode.
Undersøkelse av påtalemyndighetskrav
Du må vite at ledelsen for etterforskningsmyndigheten kan vurdere kravene fra aktor knyttet til kansellering av en urimelig eller ulovlig løsning av etterforskeren, samt eliminering av andre brudd på føderale lovgivningsmessige handlinger begått under rettssaken, i en periode som ikke overstiger fem dager. Forresten, undersøkers skriftlige innvendinger mot visse krav blir undersøkt på samme måte.
Du må vite det i samsvar med h. 2 ss. 39 Straffeprosesskode Maktene til ledelsen for det undersøkende organet utøves av styreleder for RF-komiteen, ledelsen for etterforskningsorganene til RF etterforskningskomiteen for regioner, sammensatte enheter i landet, byer, så vel som deres varamedlemmer og ledelsen for etterforskningsorganene til visse føderale utøvende myndigheter og så videre.
Faktiske kommentarer
I dette kapittelet vil det være aktuelt å vurdere Art. 39 Straffeprosesskode med kommentarer. I samsvar med definisjonen er den ledende personen i etterforskningsorganet i dag tjenestemannen som leder denne eller den undersøkende enheten. I tillegg inneholder artikkelen i den femte delen av det aktuelle emnet en grunnleggende liste over tjenestemenn som har prosessmaktene til en oppført deltaker i forprosessforhandlinger relatert til straffesaker.Så inneholder den endelige delen en ordlyd som refererer til lederne for de tre systemene som er dannet i samsvar med det vertikale prinsippet. Blant dem er følgende elementer:
- Føderale sikkerhetsbyråer.
- Organ for innenlands anliggender.
- Organer som kontrollerer sirkulasjonen av psykotropiske stoffer og narkotiske stoffer.
Ordbokfeil
Hvis du stoler på ordlyden gitt i h. 1 ss. 39 Straffeprosesskode, kan du merke en betydelig logisk feil. Det består i det faktum at i definisjonen av begrepet "deling" og "orgel" er fullt identifisert. Men kroppen er ikke noe mer enn et uavhengig element i systemet til etterforskningsavdelingen. Det er viktig å merke seg at under den sistnevnte jurisdiksjon er det et strengt identifisert territorium, en del av et vann-, luft- eller jernbanespor, eller et objekt som er under spesiell beskyttelse. Under enheten skal forstås den strukturelle delen av et slikt element, relativt isolert inne i kroppen i samsvar med et funksjonelt eller annet tegn.
Den fremlagte feil ble predestinering av en situasjon der kontroll i etterforskningsorganer, som er av prosessuell karakter, utøves av ledelsen, hvis medlemmer er hverandre i forhold til underordning og makt. Det er nettopp på grunn av denne bestemmelsen at kontrollen sammenlignes med å lede en stor motorisert riflebrigade. Og dette er helt fremmed for de virkelige trekk ved rettferdighet, der begrepene "ledelse" og "sjef" ikke har noen plass i det hele tatt.
Art. 39 Straffeprosesskode med kommentarer
Det vil være tilrådelig å merke seg at normen, nedfelt i paragraf 2.1 i den første delen av den aktuelle artikkelen, som straffeprosesskodeksen ble supplert til først i slutten av 2010, når det gjelder den teoretiske betydningen av forhold til konstitusjonell straffeprosess på rettsområdet ser ut til å ikke ha noen juridisk betydning. Når en straffesak blir vedtatt på grunnlag av lovgivning for egen saksgang, påtar etterforskeren av absolutt ethvert byrå, som regel, alle saksbehandlingsplikter, ansvar og rettigheter. Dette inkluderer også den delen som er forhåndsbestemt av beslutningene fra forgjengerens etterforskere i samsvar med del 1 ss. 39 Straffeprosesskode. Etter å ha funnet en hvilken som helst avgjørelse av prosessuell art, opptreden på urimelig og ulovlig grunn i denne saken så langt, har etterforskeren rett og til og med påtar seg å ta en avgjørelse om avlysning personlig. Dessuten trenger han ikke å regne med avdelingstilknytningen til en "ikke hans" etterforsker (han er også forfatteren av den tilsvarende avgjørelsen, som er av prosessuell karakter) eller med en rang. I denne saken inkluderer etterforskeren som regel den tidligere definerte prosedyren i straffeprosesskodeksen, for eksempel avskaffelse av tiltaket for prosessuell tvang, endring av siktelsen, presentasjon av en ny siktelse (og derved avskaffelse av førstnevnte), absolutt avslutning av straffeforfølgelse (selv med full rehabilitering) , tilfredshet med begjæringen fra forsvaret om utnevnelse av en undersøkelse eller andre etterforskningsoperasjoner, og så videre.
I samsvar med Art. 39 Straffeprosesskode (2016), når en gitt etterforsker ikke har så mektig myndighet i henhold til loven, må han stille et spørsmål knyttet til kansellering av en avgjørelse fra en forgjenger av myndighetene til de nåværende myndighetene i etterforskningsmyndigheten, aktor eller domstol, hvis jurisdiksjon på en eller annen måte er knyttet til disse rettslige forholdene.
Motsetningen!
Bestemmelsen, som er inneholdt i den femte delen av artikkelen som er gjennomgått, antyder at leder av undersøkelsesutvalget, så vel som toppledelse av etterforskningsavdelingsapparater, bestemmer "omfanget av den prosessuelle karakteren av autoritet" for ledelsen av etterforskningsorganer underordnet ham.Denne bestemmelsen, på en eller annen måte, er i åpenbar motstrid med det grunnleggende prinsippet i strafferett (del 1 av CPC artikkel 1), ifølge hvilken "prosedyren for straffesaksbehandling i den russiske føderasjonen bestemmes av den gjeldende koden, som er basert på Russlands føderasjons grunnlov."
Det er viktig å vite at omfanget av krefter involvert i kriminell virksomhet som er av prosessuell karakter (med andre ord en prosedyrebestemmelse) ikke er annet enn den viktigste komponenten i denne ordren. Dette beløpet kan bare fastsettes ved lov om straffeprosess. Dermed får enkelte ledere av etterforskningsorganer (og deres stilling er entydige i samsvar med denne koden) noen forskjeller bare når det gjelder juridisk jurisdiksjon (i henhold til artikkel 151 i Code of Criminal Procedure of the Russian Federation). For øvrig er det ingen deltakere i den kriminelle prosessen som entydig er navngitt i loven (etterforsker, aktor, ekspert, forhør, vitne osv.) Og er utstyrt med forskjellige prosessuelle bestemmelser, per definisjon, og kan ikke være det.
Kommentarer til punktene 5 og 6 i den gjeldende artikkelen
I samsvar med innholdet i den kommenterte artikkelen i straffeprosesskodeksen er prosedyremaktene til lederen av etterforskningsorganet omfattende og enorme. Det er viktig å merke seg at de i et så ufattelig volum ble dannet på grunn av reformen av aktorembetet i den russiske føderasjonen, som fant sted på grunnlag av ovennevnte føderale lov knyttet til tillegg og endringer i loven om straffeprosess i den russiske føderasjonen og den føderale loven "På påtalemyndigheten for den russiske føderasjonen". Så disse reformene inkluderte svært brede muligheter for ledelsen av den undersøkende myndighet til å delta i den foreløpige etterforskningen; ledelse relatert til straffesaker som er til behandling for etterforskere som er underordnede; tilsyn med riktig utførelse av føderale lover i rettssaken.
Det er viktig å vite at figuren til en egen leder for den etterforskende avdelingsenheten, i straffeprosessets forstand, definert som subjekt, refererer til rent russiske fenomener. Så i den klassiske teorien om kriminelle prosessuelle forhold, i en juridisk demokratisk stat, passer den veldig mislykket. Dette betyr at tilsynet med den kriminelle prosessen (med andre ord rettferdighet i samsvar med dens genetiske natur) utføres av en tjenestemann som tilhører den statlige utøvende makten, eller en tjenestemann som er i samme statlige paramilitære utenrettslige tjeneste som den tilsynsførende; kledd i samme uniform; knyttet til forholdet mellom offiser underordning og autoritet direkte med den overvåkte; mottak av passende monetært innhold (det samme kassaapparatet finner sted her). Det er nødvendig å legge til at deres personlige filer er i samme personellavdeling.
En slik leder er en offiser i det paramilitære politiavdelingen, som er uavhengig av natur. Den andre lederen er motintelligensen. Rollen som den tredje sjefen spilles av en tjenestemann som har rang som justisminister, men bare for detektivavdelingen (MIA). Den fjerde er "narkotikapolitiet." Det skal bemerkes at vurderingen av det presenterte fenomenet må gis til praktiske aktiviteter som er relevante i de forskjellige perioder med eksistens av den aktuelle kategorien, samt til den historiske prosessen der tiden estimeres ikke bare i flere tiår, men også i århundrer, som i dag spiller en viktig rolle.